Kurs i Fair Isle Knitting.

Garn fra Jamieson&Smith, strikkebelte og tre lange strikkepinner.

 Da vi planla turen til Shetland Woolweek ville vi jo selvfølgelig være med på kurs. Etter mye om og men klarte vi å melde oss på et kurs i Fair Isle Knitting. Det var noe av det viktigst med hele turen. Vi fikk en fantastisk dag med en super kursholder, Amanda. Å strikke med strikkebelte og tre lange strikkepinner var ganske krevend i starten men det gikk bedre etter hvert.

Strikkebelte.

 Selvfølgelig måtte jeg kjøpe meg et strikkebelte. I lilla skinn. Er det ikke fint? Det er håndlaget på Shetland, ikke en bombe akkurat , det er vel bare her de strikker på denne måten. Det krever at strikkeren sitter oppreist og ikke liggesitter i sofaen slik som jeg pleier.

Marit i sin fantastisk fine jakke.

Det var en hyggelig gjeng som var med på kurset. Noen hadde prøvd dette før men de fleste var helt grønne sånn som oss. Det var mye te, kjeks og prating. Vi koste oss og lo masse. Ettersom Marit og jeg var de eneste som ikke hadde engelsk som morsmål underholdt vi de andre med dårlig engelsk og mange rare forklaringer om norsk kultur og levesett.

Utsikt fra herskapshuset på Whalsay.

 Ettersom vi bruker innfallsmetoden når vi reiser vist vi ikke hvor kurset vi hadde meldt oss på skulle være. Det viste seg at det var på Whalsay, som ligger ganske langt fra Lerwick. Vi måtte opp i otta å ta bussen til Laxo derfra med ferge til Whalsay. Vi kom selvfølgelig alt for tidlig men heldigvis møtte Amanda oss og ga oss en rundtur på øya. For oss var jo dette et lykketreff, vi fikk se en fantastisk vakker øy der det er ca 1000 innbyggere og alle kjenner alle, vi fikk se Englands nordligste golfbane(der sauene beitet), vakre strender og en fantastisk natur.

Kurlokale i staselige omgivelser.

Som de fleste tettsteder i England hadde Whalsay et herskapshus og det var her kurset skulle holdes, i bondekvartalet vel å merke.

Marit og jeg strever å strikker.

 Da kurset kom i gang fikk vi velge garnfarger og hva vi ville lage. Både Marit og jeg valgte å strikke Ipod cover. Vi ville ha noe med litt jobb men overkommelig. Vi strikka på hele dagen bortsett fra noen små pauser for å strekke på beina og ta noen bilder.

Gruppebilde, Amanda kursleder i grønn genser.

Vi avsluttet dagen med gruppebilde og vi var så heldige å få sitte på til Lerwick med et hyggelig par fra England. En minnerik dag med mye læring og mer latter.

Det ferdige Ipod coveret.

 Da har jeg klart å få ferdig Ipad coveret så Ipaden min ikke må fryse en vinter til.

Tur til Shetland.

 Jeg har funnet garnhimmelen.

Betraktelig økning i garnlagret etter turen.

Da er vi hjemme fra Shetland og det var en fantastisk opplevelse. Shetland Woolweek er over, vi sitter igjen med mange gode minner, ny lærdom, vi har sett et fantastisk vakkert land og kjøpt ull, flere strikkebøker og endel garn. Turen til Shetland gikk smertefritt vi møtte mange hjelpsomme mennesker og det er bra ettersom vi bruker innfallsmetoden når vi tar avgjørelser. En uke med bare strikking er ikke til å forakte.

Spinnemaskin hos Jamieson`s.

Vi var på besøk hos Jamiesons spinning. De kjøper ull, vasker, farger og spinner, vever stoff og strikker gensere. Hele produksjonen foregår på Shetland. De lager et fantastisk fint garn i mange fine farger og i flere tykkelser. Vi fikk en omvisning av hele produksjonen. Ettter en interesang rundtur i produksjonslokalene var det inn i butikken å handle. Selvfølgelig med servering av te og kjeks. Det ble noen nøster med  garn.

Oliver hos Jamieson & Smith lærer oss om ull.

 Vi var også på besøk hos Jamieson & Smith som driver med ulloppkjøp og sortering. De har også eget garn, det blir vasket, farget og spunnet i Scotland. Her fikk vi en innføring i ullsortering, ullpriser og Engelsk landbrukspolitikk av Oliver som hadde jobbet hos Jamieson & Smith siden på -60 tallet. Etterpå var det selvfølgelig en tur innom garnbutikken der vi fråtset i alt garnet og ulla.

Garnhyllene hos Jamieson & Smith

Garnet Spring in My Heart og litt til.

Spring in My Heart kjedetvunnet.

 I vår ble jeg medlem i Top of the Month Club fra three Waters Farm og dette var den første fiberen jeg har spunnet fra dem. Fiberen er i 40% Merino-40% superwash Merino-20% Silke. Jeg har gledet meg til å spinne den siden jeg fikk den men synes ikke garnet ble så fint. Det ble 232 meter og 113 gr. Dette er kjedetvinnet for å holde fargene klare, da blir det tretråds og litt tykt.

Spring in My Heart på spolen på Ashfordrokken min.

 

Fiber før spinning, alltid spennende å se hvordan garnet blir.

Frem med alt Askgarnet for å starte nytt votteprosjekt.

 Nå har jeg strikket så mange par sokker så nå er det på tide å strikke noen par votter. Jeg skal strikke i mønster fra boka Vottar og Vantar av Annemor Sundbø, veldig fin bok og bruker Ask fra Hillesvåg Ullvarefabrik. Det beste med hele prosjektet er jo å planlegge så da er det bare å sette i gang. Det er mye Ask i garnlagret mitt så det er bare å velge å vrake. Ettersom jeg strikker Blåveispiken i rosa var den første fargen som gikk ut.

Det ble grønn.

 Jeg havnet på grønn, jeg elsker grønn. Vottene jeg skal strikke heter Fugl Fønix og er vanlige blavotter med mønster, det er det jeg liker best å bruke. Jeg har strikket endel hansker men det går mye fortere å strikke votter.

Blåveispiken strikket ovenfra og ned.

Det store prosjektet jeg holder på med nå er Blåveispiken av Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen som jeg startet på i sommer. Nå har jeg delt av til ermene og prøvd den på, den passer, og skal bestemme meg om jeg skal svinge den i livet om en blomsterbord. Thale lurte på hvor langt jeg var kommet, så her er den Thale litt lengre enn sist men langt fra ferdig. Kanskje den skal få være med til Shetland hvis det er plass i kofferten.

Restesokker.

Sokker i Arwetta og Malabrigo.

Restesokker i Arwetta classic og Malabrigo sock. Strikket etter innfallsmetoden og begge sokkene samtidig slik at de blir like. Nå har jeg vel nok sokker for en stund så nå blir neste prosjekt votter. Godt å bli kvitt noen rester. Ble ikke det beste bildet men men.

Garn spunnet på håndtein.

Tynt garn spunnet på håndtein.

 Etter et år ble jeg ferdig med dette garnet. Det er spunnet på håndtein og tvunnet på rokk. Fiberen er Malabrigo nube, 100% Merinoull, håndfarget. Fiberen kjøpte jeg på Garnbutikken Fortuna på Løkken Verk. Det ble et veldig tynt garn 518 meter og 113 gram. Jeg ble ganske fornøyd med resultatet og gleder meg til å strikke noe av det. Nå har jeg startet med et nytt prosjekt på håndteinen det er en grå fiber med merino, jak og silke denne fiberen er supermyk så jeg gleder meg til den blir ferdig også selv om det kommer til å ta tid. Denne fiberen har jeg fått, men den kommer fra Spinnvilt på Lillehammer.

Malabrigo Nube i farge 865 Baya Electrica.

Høstens første ferdige hespe.

Ferdig hespe merinoull.

 Da er høstens første hespe garn ferdig. det ble et mykt og deilig merinoullgarn. Fiberen er i 100% merino fra Malabrigo. fargen heter 136 Sabidjria og er håndfarget. Fiberen er kjøpt på Garnbutikken Fortuna på Løkken Verk.

Fiber før spinning.

Det er ganske stor forskjell på fargene før fiberen er spunnet og når den er ferdig garn, det er jo noe av utfordringen med flerfarget fiber men også det som er spennende. Malabrigofiber er stort sett gode fiber men må passes på så de ikke toves sammen da blir det ganske vanskelig å få garnet jevnt.

Her ser hespen litt lysere ut enn den er.

Dette hespet ble ganske mørkt. Bildet over lyver litt på fargen, som du ser under der det vises på spolen er fargene tydeligere. Med en litt dårlig vekt veier hespen 108 gr, det er bra ettersom det var 113 gr. fiber. Det ble 143 meter og litt ujevnt. Da jeg hadde tvunnet garnet syntes jeg det var lite tvinn på det jeg vurderte litt om jeg skulle tvinne det en gang til. Helga, som jeg har blitt kjent med gjennom spinneringen på Prinsen i Oslo sier at det er bare å tvinne det en gang til. Hun har mange års erfaring med spinning så hun kan dette. Likevel var jeg usikker på dette, men jeg prøvde likevel. Det var veldig lurt etter andre tvinning ble det mye jevnere og tvinnen veldig bra.

Garnet på spolen.

Sock innovastion en super sokkebok.

Mønstring på foten.

 Da er det siste paret fra boka Sock innovation strikket ferdig. Det var en sann glede å strikke disse. Som vanlig er mønstret veldig godt. Disse sokkene strikket jeg i Arwetta classic fra Filcolana, kjøpt på Garnbutikken Fortuna på Løkken Verk. Dette garnet er helt fantastisk å strikke av, 80% superwash merino wool, 20% nylon. Garnet er akkurat passe tynt slik at sokkene går i sko og støvler uten at det blir for trangt. Det er passe tynt slik at mønstret kommer godt frem og passe tynt så det passer til pinne 2,5 som er det jeg liker best å strikke med.

Enkel legg med vrangbord.

 Disse sokkene var raske å strikke å det liker jeg, mest fordi det var vrangbord på hele leggen. Mønstret på foten gikk fort for det var noe som skjedde hele tiden. Nå må jeg kjøpe meg en ny sokkebok, må tenke litt på det, men det blir nok en ny bok  fra CookieA tenker jeg. Etter som jeg nå er ferdig med så mange par sokker i forskjellige farger har jeg nå mange rester som skal brukes opp, Starter med et par i lilla, Arwetta classic og Malabrigo Sock, så får vi se hvor mange restesokker jeg orker å strikke da.

Nytt prosjekt med lilla restegarn.

Hverdagsjakka.

 Da er Hverdagsjakka av Ann Myhre endelig ferdig. Denne jakken er jeg veldig fornøyd med. Det er første gangen jeg strikket jakke fra halsen og ned. Jeg strikket denne i favorittgarnet mitt Kauni og Pt2, to garn som passer veldig godt sammen. Ettersom jeg strikket fra halsen og ned var det enkelt å se når den var lang nok, om den passet på vidden og om ermene kom riktig. Selv om den bare har striper var den gøy å strikke og når jeg først satte igang gikk det fort å strikke den.

 Kauni effektgarn har lange fargeskift som gjør seg bra i store plagg. det gjør det også moro å strikke og gir en flott effekt. Er spesielt glad i denne fargen som heter EJ. Kaunigarnet er kjøpt på Garnbutikken Fortuna på Løkken Verk og Pt2garnet er kjøpt på Nøstet Mitt på Tveita.

Knappestolpen strikket jeg før jeg klippet opp. Da jeg strikket den syntes jeg den så helt feil ut i forhold til det jeg ønsket, men når knappene var kommet på plass så jeg at den var helt riktig.

 Jeg heklet sårkanten før jeg klippet opp slik det stod i mønstret, det var jo helt genialt. kanten er sydd ned på vrangen. Takk til Ann Myhre for fantastisk bra mønster.

Det kan være litt vanskelig å finne knapper som passer selv om utvalget er stort. Denne gangen ble det hjerteknapper i tre kjøpt på Nøstet Mitt på Tveita.

jeg ble riktig så fornøyd med resultatet og vil prøve flere mønster av Ann Myhre. Denne jakken skal være med når jeg og Marit reiser til Shetland om noen uker noe jeg gleder meg helt vanvittig til.

Blåveispiken

Oppstart av Blåveispiken.

I sommer startet jeg opp en ny jakke til meg selv. Det er jakken Blåveispiken Cecilie Kaurin og Linn Bryhn Jacobsen. Jeg strikker den i Ask fra Hillesvåg Ullvarefabrikk, kjøpt på Garnbutikken Fortuna på Løkken Verk . Et godt Norsk ullgarn  som gir stødige plagg og er godt å strikke av. Jeg har byttet ut en farge fra orginalmønstret og håper det blir bra. Det er masse mønster hele veien ned så det tar nok litt til å komme i mål med denne. Den strikkes ovenfra og ned. Det var Ellen på Fortuna som overtalte meg til å starte på denne og det angrer jeg ikke på, den er moro å strikke.

Nye maskemarkører.

Små smykker til strikketøyet.

 Det er alltid morro med nye duppedingser spesielt når de er så fine. Disse maskemarkørene fikk jeg av Johanna, hun har laget disse å jeg får prøve dem ut for å se hvilken patent som er best. Så nå skal de plasseres på et sjal som er underveis. Små og delikate. Takk til Johanna.

Strikkesmykker.